Det skal handle om to fortellinger i dag. Begge begynner ganske likt. Men jeg er spent på hvordan den andre av dem skal ende. Begge fortellingene kan vi bli med i.
Den første fortellingen har vi nettopp hørt. Den begynte slik: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus… Så fikk vi høre om at Jesus ble født, og at englene sang ute på Betlehemsmarkene. Den fortellingen handler om hva Gud gjorde for å frelse verden. Den handler om at han ofret seg for oss, og åpnet veien for oss til Gud. Det er en side ved det som skjedde som jeg har lyst til å legge ekstra vekt på nå. Derfor har jeg laget i stand to bord her oppe ved alterringen, og prøvd å gjøre det så fint jeg kan her oppe. For det skal forestille hvor flott det er i himmelen hos Gud.
- Det ene bordet er fullt av god mat og julepresanger, og pynt og stas. For alt godt som vi kan tenke oss, finnes i himmelen hos Gud.
- På det andre bordet har jeg hengt opp et stort hjerte, for i himmelen hos Gud, der er det mye kjærlighet, mer enn det vi kan tenke oss. Der er det godt å være. Jeg har også tent mange lys der, for å få fram hvor lyst og godt der er, slik at sammen med alteret og blomstene og lysene der, så er det blitt ganske flott, ikke sant?
Nå har det seg slik at det var der oppe i himmelen hos Gud at Jesus levde som himmelprins, ser dere at han kommer fram nå og setter seg i stolen sin (NN kommer inn med kongekappe og kongekrone og setter seg). Han hadde det så godt. Ingen kunne ha det bedre enn han. Men en dag får han et oppdrag (NN snur seg mot alteret, og kneler på alterringen).
Det kan hende han og Gud Fader hadde snakket om det lenge, men en dag bestemte han seg: Han ville ofre seg for å frelse verden. Han syntes så synd på oss mennesker som hadde så mye vondt i oss at vi ikke fant veien til Gud. Han ville åpne den veien for oss. Men da måtte han først bli et menneske, han måtte leve slik som vi levde i mange år, og han måtte dø på et kors for oss.
Så kom julekvelden, da himmelprinsen tok av seg kongekappen (NN gjør det og henger den på stolen, under er gjeterkappen). Så ble han født som et vanlig menneske på jorden (NN går ned til stolen i midtgangen, og setter seg med kniv og planke og begynner å spikke). Han ble en vanlig gutt som vokste opp i en liten by som heter Nasaret. Han fikk gå i lære hos sin far og ble en vanlig snekker.
Tenk for en forskjell! Himmelprinsen ble en vanlig snekker. Nå kunne han ikke lenger få alt han pekte på. Nå ble han både sliten, sulten og trøtt og syk innimellom, akkurat som oss. Og da han ble voksen, fikk han mange fiender og måtte dø på et kors. For en forskjell! Alt dette gjorde Jesus for å frelse oss. Han kunne hatt det så fint i himmelen hos Gud, han. Han trengte ikke tenke på å redde oss fra ondskapen på jorden. Men det gjorde han. For det var viktig for Jesus å gjøre sitt til å frelse oss mennesker!
For da påskedagen kom, da våknet Jesus fra døden, da dro han tilbake til himmelen hos Gud (NN går tilbake til stolen sin og tar på kronen), og nå inviterer han alle oss til å bli med inn i fortellingen. Han står klar med kongekappen og vil gi den til oss (NN holder kappen fram mot menigheten).
Jeg håper at du har lyst til å bli med inn i denne fortellingen. Vi fikk ikke være med da Jesus ble født. Vi fikk ikke møte Jesus mens han levde på jorden. Men han kan være en usynlig venn for oss i dag, en som vi hver dag kan be til. Og vi kan følge ham like inn i himmelen hos Gud, når det blir vår tur til å dø (NN er ferdig og setter seg). Der skal vi få det virkelig godt, hele tiden!
Så var det den andre fortellingen. Den handler også om hva som må til for å redde jorden og oss mennesker som bor der. Den handler også om at det kreves offervilje for å klare det. Den er nok mest for oss voksne. Den kan vi begynne å fortelle slik: Det skjedde i de dager at det gikk ut en oppfordring fra FNs klimapanel om at all verden måtte kaste seg inn i klimakampen. Denne oppfordringen ble gitt omtrent samtidig med at amerikaneren Al Gore laget en berømt film om saken, og begge fikk Nobels fredspris.... Så er jeg spent, vil denne fortellingen fortsette omtrent på samme måte som julevangeliet? Og alle tok sitt tak for å redde jorden, hver i sin bygd og by.
Det har vært mye snakk om klimakampen i desember i år. Det har vært fredsprisutdeling i Oslo. Da var det fest. Det har vært en stor konferanse på Bali. Da var det hard tautrekking som man så vidt kom i mål med. Det har vært arbeidet med klimaforlik på Stortinget.
På nytt er det snakk om å gjøre noe for å redde jorden og menneskene som bor der. Vi må gjøre noe før det er for sent. Vi må gjøre det i løpet av 10-20 år. Vi har fått ansvar for å utføre den største omstillingen i verdenshistorien, ellers kan det gå riktig galt med oss. Vi får også vite at vi må ofre noe.
Det er da jeg tenker på julebudskapet. Når vi blir bedt om å gå litt ned i levestandard, så er det for ingenting å regne mot det Jesus gjorde. Han gikk virkelig ned i levestandard, fra et fullkomment himmelliv til et slitsomt jordeliv. Og så blir vi bedt om å ofre noe, litt ned i levestandard. Kunne Jesus ofre det han gjorde for å frelse oss, så må vel vi kunne ofre det vesle som kreves av oss?
- Han skulle frelse verden fra den ondskapen som stengte veien til Gud for oss. Det var en stor sak, så jeg forstår at det måtte koste mye.
- Vi skal frelse verden fra miljøkatastrofe, slik at vi fortsatt skal kunne bo her i fred og fordragelighet. Det er faktisk ikke så mye som skal til for å klare det, så det må vi vel kunne være med på?
Vi har altså to fortellinger som vi inviteres til å bli med i med hele oss.
Den første fortellingen skal vi glede oss over i dag. Vi skal feire at Guds egen sønn, himmelprinsen Jesus, var villig til å gå så radikalt ned i levestandard, at han levde et vanlig menneskeliv og til og med døde for oss på et kors. Slik klarte han å redde oss ut av ondskapens makt, og åpne veien til Gud. Vi blir vel med på den veien?
Den andre fortellingen skal utfordre oss i årene som kommer. Da kan vi tenke på julebudskapet, og ha Jesus som eksempel. For vi trenger slett ikke å gå så radikalt ned i levestandard som ham, vi trenger slett ikke dø for å få det til. Men litt kreves det av hver enkelt av oss for å redde oss ut av klimakrisen, slik at vi kan fortsette å bo her på jorden med glede.
Se for deg det vesle barnet i krybben nå: Det er Guds sønn som har lagt om livsstilen radikalt for noen år. Gled deg over det han gjorde! Og la deg inspirere til å gjøre en liten omstilling for å redde verden du også.