Jeg synes at det været vi har hatt de siste to ukene, har vært et flott symbol på hva påske betyr for oss i dag. I forrige uke var vårvarmen her for fullt. Snøen smeltet, de første markblomstene sprang ut, elvene vokste seg store og sterke. Det ble satt varmerekorder for mars mange steder i landet. Forrige uke var en foregripelse av våren, på samme måte som Jesu oppstandelse i påsken er en foregripelse av den store våren i Guds evige rike.
Men så kom kulda og snøen tilbake. Det er ikke blitt sommer riktig enda. Vi må nok tåle både kulde og sure dager i lang tid før den kommer for fullt. Slik er det med påskens budskap også: Det som skjedde med Jesus på langfredag, det avslørte hvor mye synd og ondskap som er i vår verden. Den er der fortsatt. Selv om Jesus nå har sonet skylden vår, så er vi mennesker fortsatt slik at vi gjør mye vondt mot hverandre. Jeg vil nå dvele litt ved alvoret fra langfredagen før vi vender oss mot håpet fra påskedagen.
Det været vi hadde for ei uke siden, det var nemlig ikke bare et signal til oss om at en fin sommer er på vei. Det var også en advarsel. For det var unormalt varmt. Det kom unormalt mye regn. Det ble flommer og ras på steder som ikke har hatt det før, også her på Hølonda. Et så tidlig vårvær er et varsel til oss: Klimaet er i ulage, vi må forberede oss på at det blir mange slike perioder i årene framover. Klimaet blir våtere, varmere og villere. Og hvorfor blir det det? Fordi vi mennesker er noen store egoister. Vi foretrekker å leve på en slik måte at vi pøser CO2 ut i atmosfæren, enda vi har hørt at det ødelegger klimaet. Vi ser at det går verst utover fattige i Afrika og andre fattige land. Der dør mennesker i hundretusenvis på grunn av de skadene vi påfører jorda vår.
Jeg sier ikke dette bare fordi det er en kjepphest som jeg har. Jeg vil understreke dette fordi jeg ser så mange paralleller til det som skjedde på langfredagen:
- Den gangen var det en stor folkemasse som krevde at Jesus skulle korsfestes, i dag er vi millioner av rike mennesker som lever uansvarlig.
- Den gangen var det bare en person ble ofret på urettferdig vis. I dag er det millioner av mennesker som må lide, og altfor mange av dem klarer ikke å overleve.
Noen oppfører seg som Jødenes ledere den gang. De ville ha Jesus dømt, og de søkte å få fram falske vitner. De visste at Jesus bare gjorde godt mot mennesker, likevel anklaget de ham som er farlig forbryter. De oppildnet folket mot bedre vitende. Slik er det dessverre i klimakampen i dag også. Barach Obama holdt en kraftig tale i forrige uke der han refset de store oljeselskapene for uansvarlig framferd. Den tidligere visepresident Al Gore har skrevet om hvordan de har satt i gang grupper av mediefolk som bevisst skal villede oss til å ikke tro på klimaforskningen. Så verden forandrer seg ikke mye: De som hadde makt, brukte den mot Jesus på uærlig vis den gangen. De som vil tjene penger på CO2 utslipp i dag, bruker også sin makt på uærlig vis. Lar vi oss villede, slik 85% av republikanske velgere i USA gjør?
Kanskje vi står i fare for å oppføre oss som Pilatus. Gang på gang leser vi i Bibelen om at han ikke fant noen skyld hos Jesus. Han mente oppriktig at Jesus var uskyldig. Likevel dømte han Jesus til døden, han turde ikke annet. Han visste at dersom han skulle handle etter det som var sant, så skulle Jesus gis fri. Likevel valgte han å gjøre urett, for han hadde ikke kraft nok til å stå imot jødenes ledere. Er det slik med oss i dag også: Vi vet innerst inne at vitenskapen sikkert har rett når det gjelder klimautslipp, men vi har ikke kraft nok til å ville gjøre noe med det. Det er så mye makeligere å følge strømmen, og leve som alle andre. Så skyver vi fra oss den ubehagelige sannheten.
Kanskje vi heller er som folkemengden den gangen. De hadde ikke satt seg inn i saken om Jesus på en skikkelig måte, slik som jødenes ledere og Pilatus hadde gjort. De nøyde seg med å høre på rykter, de lot seg lede til å mene noe uten å undersøke. De hørte på dem som hadde det budskapet som passet dem best. Ryktene var nok for dem, de valgte på overflatisk måte samme standpunkt som de trodde de fleste hadde. Er det slik med oss i klimakampen? Vi orker ikke sette oss skikkelig inn i den, men hører mest på dårlig begrunnede meninger fra de som vil berolige oss? Det er så mye mer makelig å fortsette som før! Vi har en så makelig livsstil, hvorfor skal vi endre på den? Det er jo noen klimaskeptikere ute i media, det er så fristende å la dem berolige oss uten å undersøke saken selv.
Jeg tror ikke noen av oss er slik som jødenes ledere, som helt bevisst forsøker å villede andre. Men jeg tror det også i Melhus finnes altfor mange som gjør det samme som Pilatus og folkemengden. Noen vet innerst inne hva som er sant, men vil ikke ta konsekvensen. Andre orker ikke undersøke skikkelig hva som er sant, men nøyer seg med å høre på lettvinte rykter. Verden endrer seg ikke mye. Vi mennesker handler på samme vis i dag som de gjorde den gangen. Den gangen var det Guds Sønn som ble rammet. I dag er det livet på Guds planet som rammes.
Lørdagen i den påskeuka som Jesus døde, det var altså en dag med lite håp. Da hadde uretten fått utfolde seg, og Jesus var blitt drept uskyldig. Disiplene var fortvilt. Kvinnene hadde gjort i stand olje og salve for å dra til grava tidlig neste morgen, for å salve Jesus og sørge videre. Men da de gjorde det, så møtte de den første lysstrimen av håp. For graven var tom!
Det er derfor jeg synes været i forrige uka også var et håpstegn. For vi kjente på varmen og vi så hvordan snøen smeltet. Vi vet at det vil komme en sommer i år også. Slik er påskedagen også et håpstegn for oss. Fordi Jesus stod opp fra graven, så har vi et dobbelt håp også i klimakampen:
For det første vet vi at Jesus lever i dag, slik at han kan tilgi oss og reise oss opp til et nytt liv. Vi som vet om både egoisme og makelighet hos oss selv, at vi altfor ofte nøyer oss med å være overfladiske og nyte livet, vi kan be til en Jesus som vil tilgi oss. Jesu død på korset var en død som sonet skylden vår. Nå kan Gud løfte den av oss! Vi kan rette ryggen i frihet! Vi får nye sjanser til å leve ansvarlig og godt! Ikke bare det: Jesus kan gi oss kraft slik at vi orker det!
For det andre har vi nå fått et håp om et godt liv etter døden. Jesus var den første som stod opp fra graven. Han banet så å si vei for oss, slik at alle som tror på ham kan få følge etter. Bibelen sier at Jesus skal komme igjen for å rense jorda vår, og gjøre den til et herlig sted å leve! Det er ikke klimaødeleggelser som skal få siste ord slik at kloden vår går helt til grunne. Det er Jesus som skal få siste ord, slik at livet skal kunne leves her på en fullkommen god måte! Uansett hvor håpløst vi måtte synes det virker å kjempe for å berge livet på kloden vår, så har Jesus gitt oss et håp om at kampen skal vinnes til slutt!
Vi lever fortsatt i langfredagsverdenen, den som er preget av egoisme, synd og makelighet. Vi lever i en verden der vi på mange måter har så lett for å ødelegge for hverandre.
Samtidig lever vi i påskedagsverdenen! Vi som tror på Jesus, kan virkelig sette kreftene inn i kampen for en bedre verden. For vi får både tilgivelse og kraft fra Gud mens vi lever her, og vi har et håp om et fullkomment godt liv etter døden.
Jesus døde for oss. Jesus stod opp for oss. Dersom du klarer å tro at det er sant, så vil du merke at det gjør en stor forskjell!