Hovedtrekk i Jakob 1-2 | Jesus - kontrastenes mann | Aktuell bakgrunn: Homofilidebatten | Kan vi tro at den ene Gud er tre? | Bergprekenen

JESUS - KONTRASTENES MANN

Bibelundervisning i Melhus og Flå kirker 25.01.98 Bilder fra Matteusevangeliet.

I Gal 3,1 sier Paulus at da han var hos galaterne, så la han vinn på å male Kristus for øynene på dem som den korsfestede. Det er et fint uttrykk av den oppgaven han hadde: Male Jesus med bred pensel, slik at andre kunne få se hvem Jesus er og tro på ham!
Det er litt av en oppgave å male et sant bilde av Jesus. For Jesus er så mangfoldig. Det er så mange sider ved ham som skal få plass. Han som både var sann Gud og sant menneske, han som både var den kjærlige og den myndige. Skal vi male et sant bilde av ham, så må alt sammen få plass. Vi må ikke bli så ensidige at vi bare trekker fram visse trekk som vi liker, og så glemmer de andre.
Derfor en liten bibelhalvtime nå, en liten gjennomgang av viktige bilder i Matteusevangeliet. La oss se hvor allsidig Jesus er, hvilke kontraster han bærer med seg. Det er mye å bli glad for når vi blar oss framover, men også mye å bli utfordret av. La oss begynne med de to fortellingene der den voksne Jesus trer fram for første gang.

1: Matt 3,13-17: Jesu dåp
Da drog Jesus fra Galilea til Jordan og kom til Johannes for å bli døpt av ham. Men Johannes ville hindre ham og sa: "Jeg trenger å døpes av deg, og så kommer du til meg!" Jesus svarte: "La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet." Da lot Johannes det skje. Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: "Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i."

Det aller viktigste blir altså slått fast helt i starten: Jesus er Guds sønn. Vi får se et bilde av hvordan Gud Fader taler fra himmelen, og Guds Ånd som kommer i form av en due, ned til Guds egen sønn som stiger opp av vannet.
Alt får store dimensjoner når vi skjønner at Jesus kommer fra Gud selv. Han kommer til oss like fra den himmelske verden. Tenk hvilken respekt de kongelige har blitt møtt med i Trondheim siste året. Hvor mye større respekt fortjener da Guds egen sønn?
Jesus lot seg døpe for å oppfylle all rettferdighet. Han gikk inn i en frelsesplan som Gud hadde lagt til rette for ham. Jesus ville være lydig mot den. Derfor lot han seg døpe, for å gå inn i oss vanlige menneskers sted, for å kunne sone vår skyld.
Derfor er det et stort evangelium i det som står her: Guds egen sønn trer inn i vår verden for å fullføre frelsesplanen. Nå skjer det som GT´s profeter så fram mot!

2: Matt 4,1-3a.8-11: Jesu fristelse.
Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å fristes av djevelen. Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten. Da kom fristeren til ham ...
Så tok djevelen ham opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa: "Alt dette vil jeg gi deg, dersom du faller ned og tilber meg." Da sa Jesus til ham: "Bort fra meg, Satan! For det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og bare ham skal du tjene."
Da forlot djevelen ham, og engler kom og tjente ham.

Det første Jesus gjør etter dåpen er å gi oss et skikkelig forbilde på det å leve nær Gud.
Merk dere hvilken fromhet og utholdenhet Jesus viser: Han lever så nær Gud at han kan ledes av Guds Ånd. Han går inn i en skikkelig faste. Når vi prøver på det, har vi ofte nok med å faste en dag. Jesus fastet i 40 dager og netter. Han kan bibelen så godt at han kan svare alle djevelens fristelser med bibelord. Har vi tålmodighet til å lære bibelen så godt å kjenne? En utholdenhet til å lese jevnlig i årevis?
Merk dere også viljestyrken: Jesus tør å oppsøke ensomheten i lang tid. Han er ikke avhengig av lyder rundt seg hele tiden, han har en indre ro som gjør at han kan utholde stillheten. Dessuten kan han motstå lokkende fristelser. Tenk å si nei til gull, ære og herlighet slik Jesus gjorde? Det er noe å tenke på i en tid som vår, der vi lokkes med reklame og kjøpepress til å sløse ut rikdommen vår på unyttige ting. Vi læres opp til å ville ha og ha. Jesus ville heller gi.
Men la oss ikke glemme det glade budskapet som finnes i teksten. Når Jesus sa nei til djevelens forslag, så sa han nok en gang ja til å fullføre Guds frelsesplan for oss. Jesus motstod fristelsen fordi han ville gå en tyngre vei, den som kunne frelse deg og meg!

De neste fem kapitlene hos Matteus viser oss tre viktige sider ved Jesus som vi skal ta i tur og orden. Først kommer Bergprekenen i tre lange kapitler, og vi blir kjent med
3: Matt 5-7: Jesus som lærer - jfr. 5,1-2 og 7,28-29.
Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham. Han tok til orde og lærte dem: ... Da Jesus var ferdig med å tale, var folket slått av undring over hans lære. For han lærte dem med myndighet, og ikke som deres skriftlærde.

Vi ser et bilde av Jesus med disiplene rundt seg i en halvsirkel, og den store folkemengden som myldrer utenfor dem igjen. Nå er ikke Jesus ute i ensomheten lenger, langt unna folk. Nå er han midt i mylderet. Det er typisk for ham: Oppsøke folket der hvor de er, og lære dem Guds vilje. Ser dere kontrasten hos Jesus? Noen ganger ber han i ensomhet, de fleste timene i døgnet omgir han seg med mennesker som trenger ham.
Jesus lærte med myndighet! Han har jo informasjon like fra Gud selv om hva som er godt for et menneske. Han har så og si bruksanvisningen fra den Gud som har skapt oss. Ingen vet bedre enn ham hvordan vi bør leve.
Du lytter vel til Jesus som lærer? Hvert ord fra hans munn er gull verdt! I Matteusevangeliet finner finner vi mange små gullkorn, men vi finner også fem store taler: Bergprekenen som vi nå er borti, den handler om livet som kristen, i kap 10 finner vi en misjonærhåndbok, i kap 13 liknelser om Guds rike, i kap 18 en liten menighetshåndbok, og i kap 24-25 er temaet å leve i forventning om Jesu gjenkomst.

I de neste to kapitlene møter vi
4: Matt 8-9: Jesus som undergjører .
Hele ti underberetninger er samlet på et brett, og vi kan lese den siste av dem (9,32-33):
Med det samme de var gått, førte noen til ham en stum mann som var besatt av en ond ånd. Så snart ånden var drevet ut, kunne den stumme tale. Folk undret seg og sa: "Aldri har slikt vært sett i Israel!"

Det står så enkelt at Jesus gjør under. Noen ganger står det at han sier et maktord, og så skjer det, noen få ganger gjør han også et tegn. Med dette viser Jesus hva han egentlig vil?
Når han driver ut åndene, viser han at han vil jage Satan på dør!
Når han helbreder syke, viser han at han vil berge oss fra sykdom og skrøpelighet.
Ja, han til og med vekker opp noen fra de døde, og viser dermed at han vil gi et nytt liv til alle som følger ham.
Når Jesus er undergjører, så viser han at det ikke bare er tomme ord han kommer med. Han kan gjøre det han sier. Jesus vil skape det fullkomne fellesskap mellom mennesker. Ikke noe mindre enn det.
Dette skal oppfylles helt og fullt i det evige liv. Det er først da Guds rike skal bli slik Gud vil. Her og nå får vi bare oppleve tegn - som en liten forsmak. Vi kan be til Jesus om at han kan gjøre undere i dag også. Det har Jesus makt til. Av og til skjer det straks, og da gleder vi oss over det. Som regel skjer det ikke med en gang. Da kan vi glede oss til den helbredelsen som kommer i det evige liv. De tegnene Jesus gjør med noen nå, de skal minne oss om det gode som skal skje med alle sammen i Guds evige rike!

Disse underkapitlene slutter med to vers som viser oss
5: Matt 9,35-36: Jesu store omsorg.
Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte folket i synagogene deres og forkynte evangeliet om riket, og han helbredet alle sykdommer og plager. Og da han så folkemengden, syntes han inderlig synd på dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten hyrde.

Tenk at Jesus ikke ble lei menneskene omkring seg. Stadig var det mas, dag ut og dag inn ble han oppsøkt, stadig var det uro og rop om hjelp. For en tålmodighet han hadde. Jesus var virkelig drevet av en ekte kjærlighet til alle omkring seg. Han oppsøkte alle, også de som var utstøtt, syndere som folk ikke ville ha noe med. Noen vers lengre fram står det til og med at han kalte en slik anvskydd toller til å bli disippel (Jfr 9,9-10). Slik er Jesus også idag. Han er slik overfor deg. Aldri blir han lei av dine bønner, alltid har han tid til å høre hva akkurat du trenger til. Er ikke det fint å vite? Men så får vi også en utfordring: Slik vil Jesus at vi skal være mot hverandre. Han vil at vi skal ta imot hverandre, ikke skape skiller, men inkludere hverandre! Nestekjærlighet skal være et varemerke på en kristen.